Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ombod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bod

Tyding og bruk

  1. verv som ein blir vald eller oppnemnd til

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje

sivilombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ombod (1) som er oppnemnt av Stortinget og har til oppgåve å sjå etter at den offentlege forvaltinga ikkje gjer urett mot den einskilde borgaren

tillitsombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)

ombodskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg ombod (2)

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin committere; sjå komité

Tyding og bruk

  1. person med offentleg fullmakt eller ombod
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;

barneombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ombod (1) for saker som vedkjem barn
    Døme
    • Barneombodet vart skipa i 1981
  2. person som er utnemnd til barneombod (1)
    Døme
    • barneombodet er utnemnt for fire år om gongen;
    • barneombodet skal arbeide for gode oppvekstvilkår for barna og verne om rettane deira

ombodsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit ombod (1)

ombodsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Tyding og bruk

mann (eller person) i eit ombod (1)