Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1
Artikkelside

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei
Artikkelside

kotkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kotkarl; av kott og kar (1

Tyding og bruk

i norrøn tid: småbonde, småkårsmann
Artikkelside

åsynje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ásynja

Tyding og bruk

norrøn gudinne;
kvinneleg ås (3
Artikkelside

tjuesesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tvítugsessa; jamfør sess

Tyding og bruk

i norrøn tid: skip med 20 rorbenker på kvar side
Artikkelside

sekstensesse

substantiv hokjønn

Opphav

av seksten og -sesse

Tyding og bruk

i norrøn tid: båt med 16 rorbenker på kvar side
Artikkelside

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside