Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

metonymi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av meta ‘etter’ og onyma ‘namn’; opphavleg ‘namnebyte’

Tyding og bruk

talefigur der eit ord eller uttrykk blir brukt i staden for eit anna ord eller uttrykk som det har samanheng med, til dømes at ‘11. september’ står for terrorangrepa som hende på denne datoen

metatese

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omstilling’, av meta- og tese; jamfør meta-

Tyding og bruk

det at to språklydar i eit ord byter plass, til dømes kors av kross

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling, tilstand’; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. spreiing av ein sjukdom frå eit organ til eit anna
  2. (kreft)svulst som har spreidd seg til ein ny stad

metamorf

adjektiv

Opphav

av meta- og -morf

Tyding og bruk

om bergart: som er endra i struktur på grunn av skiftingar i trykk og temperatur inne i jordskorpa

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon

met-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’; jamfør meta-

Tyding og bruk

form av meta- framfor vokal og h-;
i ord som metode, metonymi og metope

metaspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av meta-

Tyding og bruk

språk eller sett av symbol brukt til å skildre eit anna språk
Døme
  • i ein fransk grammatikk skriven på norsk er norsk metaspråket

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Tyding og bruk

  1. endra i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre sida av, utanfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk

mæte

mæta

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsetje, vørde’; av svensk mäta ‘måle’

Tyding og bruk

Døme
  • ho var ikkje mykje mætt;
  • dei mætte det ikkje

måt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mát ‘verdsetjing, taksering’, av meta ‘måle, verdsetje’; samanheng med måte (1

Tyding og bruk

  1. rett tilhøve;
    Døme
    • det er ikkje måt på alle orsakingane
  2. mål til å måte noko til etter eller til å måle ut små mengder med
    Døme
    • eit måt med krut