Nynorskordboka
ense
ensa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ensaå ense | ensarenser | enste | har enst | ens! |
| ensar | ensa | har ensa | ens!ensa!ense! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| enst + substantiv | enst + substantiv | den/det enste + substantiv | enste + substantiv | ensande |
| ensa + substantiv | ensa + substantiv | den/det ensa + substantiv | ensa + substantiv | |
Opphav
norrønt enza; sideform til anseTyding og bruk
Døme
- eg enste ikkje på det;
- ho enser knapt kvar ho er
Døme
- han enser ingen ting;
- dei enser han ikkje
- gjere alvor av;bry seg med
Døme
- skal vi ense å gjere det?
- røre, kome borti;gå laus på
Døme
- ikkje ens kniven!
- gaupa hadde berre enst det eine lammelåret