Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld
Artikkelside

spann 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spann

Tyding og bruk

  1. rundt kar med hank til å bere i
    Døme
    • spann med lok;
    • spann med blåbær;
    • leike i sandkassa med spann og spade
  2. eldre eining for skatteskyld
    Døme
    • eit spann svarer til tre øre eller 72 merker
  3. eldre vekteining for korn
    Døme
    • eit spann svarer til ei halv våg, som er om lag ni kilo

Faste uttrykk

  • i bytter og spann
    i store mengder
Artikkelside

tveite 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveiti n

Tyding og bruk

mengd på ni merker (særleg av smør)
Artikkelside