Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut
Artikkelside

banjo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; truleg av gresk pandoura ‘trestrenga lutt’

Tyding og bruk

strengeinstrument med rund lydkasse
Døme
  • ein banjo med fire stålstrenger
Artikkelside

luttspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar lutt
Artikkelside

domra

substantiv hankjønn

Uttale

dåˊmra

Opphav

gjennom russisk; frå turkotatarisk

Tyding og bruk

russisk strengeinstrument som liknar på lutt
Artikkelside

sitar

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk setar ‘tre strenger’

Tyding og bruk

nordindisk langhalsa lutt
Artikkelside