Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
lutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
lute
og
fransk
luth
;
frå
arabisk
al’ud
, opphavleg ‘instrument av tre’
Tyding og bruk
strengeinstrument
som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside
lute
1
I
luta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lúta
, opphavleg ‘henge slapt ned’
Tyding og bruk
vere bøygd framover
;
bøye seg
;
halle
Døme
lute med hovudet
;
lute seg ut av vindauget
;
bergveggen lutte seg framover
Artikkelside
lut
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lútr
;
av
lute
(
1
I)
Tyding og bruk
med rygg og aksler som hallar framover
;
framoverbøygd
,
lutande
Døme
ho er vorten så lut
Artikkelside
luttspelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som spelar
lutt
Artikkelside
sitar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av persisk
setar
‘tre strenger’
Tyding og bruk
nordindisk langhalsa lutt
Artikkelside
domra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dåˊmra
Opphav
gjennom
russisk
;
frå
turkotatarisk
Tyding og bruk
russisk strengeinstrument som liknar på
lutt
Artikkelside
banjo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
truleg av
gresk
pandoura
‘trestrenga lutt’
Tyding og bruk
strengeinstrument
med rund lydkasse
Døme
ein banjo med fire stålstrenger
Artikkelside