Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

lire 4

lira

verb

Opphav

jamfør lågtysk liren ‘spele på lirekasse’; av lire (

Faste uttrykk

lire av seg
ramse opp, framføre mekanisk
han lirte av seg ein dårleg spøk

tåpelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som er tåpeleg;

dumheit (2), toskeskap

Døme

lire av seg mange tåpelegheiter

harang

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk harangue; opphavleg gammalhøgtysk hring ‘krins, forsamling, kampplass’

Tyding og bruk

lang, høgtideleg og keisam tale eller straffepreike

Døme

lire av seg ein lang harang