Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kverulant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør kverulere

Tyding og bruk

person som ofte klagar og kjenner seg urettvist handsama;

trettekjær person, kranglefant

Døme

vere litt av ein kverulant