Nynorskordboka
kverulere
kverulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveruleraå kverulere | kverulerer | kverulerte | har kverulert | kveruler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kverulert + substantiv | kverulert + substantiv | den/det kverulerte + substantiv | kverulerte + substantiv | kverulerande |
Opphav
av mellomalderlatin querulari ‘klage’Tyding og bruk
stadig klage, seie imot
Døme
- like å kverulere