Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. bogeforma berekonstruksjon;
    tak med bogeform;
    Døme
    • kvelven i kyrkja
  2. rom som er sikra mot brann og innbrot
    Døme
    • banken har kvelven i kjellaren
  3. botnen av ein kantra båt
    Døme
    • kome seg opp på kvelven;
    • sitje på kvelven

kvelve 1

kvelva

verb

Opphav

jamfør norrønt holfinn ‘kvolven’

Tyding og bruk

leggje seg med botnen opp;
velte, kantre
Døme
  • båten kvelv

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

rundboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halvsirkelforma boge (i kvelv (1));
romansk boge;
til skilnad frå spissboge

brukvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kolumbarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘dueslag’

Tyding og bruk

nisje til urner i gravkammer;
kvelv med nisjar til urner med oske

tønnekvelv, tynnekvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

i arkitektur: kvelv (1) med form som ein hol halvsylinder

kuppel

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; diminutiv av latin cupa ‘fat’

Tyding og bruk

  1. halvkuleforma kvelv (1) eller tak
    Døme
    • kuppelen over kinosalen
  2. kule- eller klokkeforma lampeskjerm
    Døme
    • ei lampe med ein matt kuppel

kyrkjekvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelv (1) i ei kyrkje

kvelvingsbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bru boren av eit kvelv (1), laga av stein eller betong