Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

komplikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komplisere

Tyding og bruk

forvikling, vanske (1
Døme
- båtturen vart gjennomført utan komplikasjonar
noko som kjem i tillegg til den sjukdomen ein har, og gjer tilstanden verre
Døme
- få komplikasjonar etter ein operasjon

kluss

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å klusse (1);
søling, klatting
Døme
- brevet var fullt av strekar og kluss
ulagleg omstende;
vanske (1, problem, komplikasjon (1)
Døme
- ha kluss med noko;
- alt gjekk som smurt utan noko kluss

forhindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forhindre eller bli forhindra
Døme
- forhindring av ulykker
noko som hindrar eller kjem i vegen;
vanske (1, komplikasjon (1);
hinder (2)
Døme
- møte forhindringar