Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

klokketårn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tårn (1) som inneheld store klokker (1
Døme
  • kyrkje med to klokketårn

klokkehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite klokketårn;
  2. kasse til stoveklokke

kampanile

substantiv hankjønn

Uttale

kampaniˋle

Opphav

frå italiensk, av campana ‘klokke’

Tyding og bruk

frittståande klokketårn

takryttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tårn tvers over eit møne til pynt eller som klokketårn

stopul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫpull, i tyding 2 frå lågtysk; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. klokkehus, klokketårn attmed ei kyrkje
  2. tettbygd kar;
    stridlynt raring