Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

klauv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klauf; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

hornkapsel kring kvart av dei ytste tåledda hos partåa hovdyr
kløft, skore i enden på ein stokk

klyve

klyva

verb

Opphav

norrønt klífa

Tyding og bruk

gå eller røre seg med store steg (oppover);

klive, klatre (, 1)

Døme

klyve opp på ein stol;
klyve opp i sofaen;
han klauv opp bakken

geiteklauv

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klauv (1) på geit

kvik 1, kvike 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kvik ( opphavleg ‘levande kjøt’; jamfør kvikk

Tyding og bruk

levande kjøt under neglene eller i indre del av hov eller klauv

Døme

skjere i kviken