Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad

rettsgild

adjektiv

Tyding og bruk

juridisk bindande;
Døme
  • ein rettsgild avtale;
  • fullmaktene er rettsgilde

rettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld rettsstellet, domstolane eller rettsreglane;
Døme
  • rettsleg gransking;
  • rettsleg forhøyr

fri rettshjelp

Tyding og bruk

statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp;

rettssubjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

individ eller juridisk person med rettar og plikter etter lova

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp

rettsgildskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere juridisk bindande;
jamfør rettsgild

festarmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: juridisk bindande avtale om giftarmål

forlovar

substantiv hankjønn

Opphav

av forlove (1

Tyding og bruk

  1. person som går god for at alle vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand;
    Døme
    • forlovaren til brudgommen;
    • vere forlovar i bryllaupet
  2. juridisk kausjonist i gjeldsspørsmål

prioritetshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(juridisk) person som har prioritet (2) i ein eigedom