Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
107 treff
Nynorskordboka
107
oppslagsord
jakt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
, av
jachtschip
‘snøggseglande fartøy’
;
samanheng
med
jage
Tyding og bruk
einmasta,
plattgatta
seglskute med
gaffelrigg
og ofte
skværsegl
Artikkelside
jakt
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
jacht
eller
lånt på nytt frå
tysk
Jagd
;
sjå
jage
Tyding og bruk
oppsporing og forfølging av dyr for å felle det
;
veiding
Døme
gå på jakt
;
vere på jakt
;
drive jakt på rein
jakttid
Døme
jakta byrjar 25. august
det å prøve å finne eller få tak i noko eller nokon
Døme
politiet tok opp jakta på tjuvane
;
vere på jakt etter hybel
Artikkelside
jakte
jakta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
drive
jakt
(
2
II
, 1)
Døme
jakte i fjellet
;
jakte på rev
;
jakte etter småvilt
prøve å fange eller få tak i
Døme
styremaktene jaktar på skattesnytarar
streve for å skaffe seg
;
trå
(
3
III)
Døme
jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
hovudjakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneskejakt på fiendar for å skaffe seg hovuda som trofé
i overført tyding: jakt på gode
hovud
(3)
;
jakt på leiaremne i næringslivet
;
headhunting
Artikkelside
veide
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veiði, veiðr
Tyding og bruk
det å spore opp og felle dyr
;
jakt
(
2
II
, 1)
,
veiding
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
vald
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vald
Tyding og bruk
kontroll over
;
makt
(1)
;
herredøme
(2)
Døme
han har dei i sitt vald
;
dei gav seg eventyret i vald
mark som ein rår over
;
eigedom med jakt-
eller
fiskerettar
Døme
jakta føregår i fleire vald
som etterledd i ord som
elgvald
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100