Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

immigrere

immigrera

verb

Opphav

av latin immigrare, av im- og migrare ‘vandre’; jamfør in-

Tyding og bruk

kome til eit nytt land og busetje seg der for godt;

jamfør emigrere

innvandre

innvandra

verb

Tyding og bruk

dra inn i eit land for å busetje seg fast;
immigrere
Døme
- mange danske familiar innvandra til Noreg på 1600- og 1700-talet
om dyr eller planter: spreie seg over eit område utanfrå
Døme
- rådyra innvandra heller seint til Noreg

emigrere

emigrera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av’ og migrare ‘vandre’

Tyding og bruk

flytte til eit anna land;

jamfør immigrere

Døme

emigrere frå Noreg til Amerika

immigrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å immigrere;

jamfør emigrasjon

immigrant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør immigrere

Tyding og bruk

person som har forlate heimlandet og buset seg for godt i eit anna land;

jamfør emigrant