Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
hushaldning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dagleg verksemd knytt til ein heim, særleg matlaging og innkjøp og forvalting av matvarer
;
hushald
(1)
Artikkelside
økonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
,
frå
gresk
‘hushald’
;
av
øko-
(
1
I)
og
-nomi
Tyding og bruk
økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning
;
finansiell stilling
Døme
ha god økonomi
;
økonomien i kommunen var særs dårleg
vitskap som handlar om studiet av finansielle
eller
økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande
;
jamfør
bedriftsøkonomi
og
sosialøkonomi
økonomisk system
eller
måte som produksjon og omsetnad går føre seg på
brukt som etterledd i ord som
bioøkonomi
marknadsøkonomi
planøkonomi
Faste uttrykk
lineær økonomi
økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
sirkulær økonomi
økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt
Artikkelside
matmor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne som har ansvar for matstell og hushaldning
;
husmor
(1)
kvinne som eig og har ansvar for kjæledyr, særleg katt eller hund
;
jamfør
matfar
Artikkelside
bufellesskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at to eller fleire bur saman (og ofte har hushaldning saman)
;
bukollektiv
Artikkelside
kollektiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kålˊektiv
eller
kålektiˊv
Opphav
jamfør
kollekt
Tyding og bruk
gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Døme
eit kollektiv av musikarar
gruppe menneske med felles hushaldning
;
bufellesskap
Døme
leve i kollektiv
kollektivbruk
i
grammatikk
: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside