Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
251
oppslagsord
hol
1
I
,
hól
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hóll
Tyding og bruk
låg
haug
(1)
i myr eller på flate
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
hole
3
III
,
hòle
3
III
hola, hòla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hola
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
lage hol (i)
;
grave (ut)
Faste uttrykk
hole ut
gjere
innhol
hole ut eit trau
øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
inflasjon holar ut pengeverdien
Artikkelside
hole
4
IV
,
hóle
4
IV
hola, hóla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Tyding og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Døme
i den bransjen er det pengar å
hole
Artikkelside
punktere
punktera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
setje prikkar
Døme
punktere ei linje
stikke
eller
få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
Døme
punktere lunga
;
punktere på høgre framhjulet
;
bilen punkterte
brukt som adjektiv:
ein punktert luftmadrass
i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
Døme
utvisinga punkterte kampen
Faste uttrykk
punktert note
note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside
punchemaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: maskin til å
stanse
(
3
III)
hol i
holkort
eller
holband
Artikkelside
pustehol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol til å puste gjennom
Døme
putte insekt i eit glass med pustehol i lokket
i overført tyding: kvilepause, avbrekk
Døme
sørgje for pustehol i kvardagen
Artikkelside
putte
putta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
put
Tyding og bruk
stikke eller leggje (i noko)
Døme
putte noko i lomma
;
han puttar ballen i mål
plassere
Døme
bli putta i fengsel
;
dei har putta millionar inn i prosjektet
i golf: slå
put
Døme
den siste ballen er putta i hol nummer atten
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 26
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100