Avansert søk

63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’

vengesus

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. sus (1) frå vengeslaga til ein fugl
    Døme
    • høyre vengesus av storfugl
  2. opphøgd stemning av noko;
    Døme
    • eit slott med historisk vengesus

diakron

adjektiv

Tyding og bruk

til skilnad frå synkron
Døme
  • diakrone endringar i verbmorfologien

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversyn
    Døme
    • litt historikk om emnet;
    • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
  2. hendingar som skjer før noko anna;
    Døme
    • ha tilgang til pasientjournal og historikk

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking

dokument

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Tyding og bruk

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Døme
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdomen fekk eit uvanleg forløp

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    forteljing
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
  3. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga

Faste uttrykk

  • vere ute av soga
    ikkje lenger vere aktuell;
    vere ferdig (3)