Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå latin habilitas

Tyding og bruk

  2. i jus: det å vere habil (3)
    Døme
    • spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege
Artikkelside

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet eller  inhabiliteˊt

Tyding og bruk

det å vere inhabil (1)
Artikkelside

gildskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjelde, vere gyldig;
    jamfør gild (1)
    Døme
    • ha allmenn gildskap
  2. det å vere gild
Artikkelside