Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

grunde

grunda

verb

Opphav

samanheng med grune

Tyding og bruk

tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere;

gruvle (, gruble

Døme

gå og grunde på livet;
grunde ut ei løysing;
dei låg og grunda på det som hadde skjedd

brukt som adverb
- ‘nei,’ sa han grundande;
- ho stirde grundande ut i lufta

betenkt

adjektiv

Uttale

betenkˊt

Opphav

av bokmål betenke ‘tenkje (nøye) over’; etter tysk bedenken

Tyding og bruk

som grundar, tviler på noko;

tvilrådig, ottesam

Døme

vere litt betenkt;
bli betenkt over situasjonen