Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

garp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’

Tyding og bruk

  1. rå, vørdlaus person;
    høgrøysta, flåkjefta person;
  2. om eldre forhold: nemning på hanseat i Bergen

garpe 2

garpa

verb

Opphav

opphavleg lydord; samanheng med garp

Tyding og bruk

  1. prate usømeleg;
    skvaldre, skjemte (grovt)
  2. ete fort og grådig
    Døme
    • garpe i seg

garpen

adjektiv

Tyding og bruk

liksom ein garp (1)

geisp, gjesp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geispi; jamfør geispe

Tyding og bruk

  1. det å geispe (ein einskild gong)
    Døme
    • skjule ein geisp
  2. noko som er kjedeleg
    Døme
    • fotballkampen var ein stor geisp
  3. person som geispar (mykje);

garpegenitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av garp fordi seiemåten truleg kjem frå nordtysk

Tyding og bruk

omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
Døme
  • ‘mannen sin bil’ er døme på bruk av garpegenitiv

gurp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med garp og garpe (2

Tyding og bruk

oppstøyt (særleg av luft), rap (1