Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forsæti; av for- (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: laus benk framfor bordet;
    til skilnad frå langbenk
  2. fremste bilsete;
    Døme
    • sitje i forsetet;
    • høgre forsete
  3. leiing av møte;
    leiarverv
    Døme
    • ha forsetet;
    • kongen fører forsete
Artikkelside

for- 1

i samansetning

Opphav

same opphav som for (7

Tyding og bruk

  1. trykksterkt førsteledd i substantiv;
  2. trykksterkt førsteledd i adjektiv;
    i ord som forhistorisk
Artikkelside