Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forrette

forretta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2

Tyding og bruk

utføre kyrkjelege gjeremål
Døme
  • forrette ved gudstenesta;
  • forrette ei gravferd
Artikkelside

uforretta

adjektiv

Opphav

jamfør forrette

Faste uttrykk

  • med uforretta sak
    utan å ha oppnådd noko
    • måtte snu med uforretta sak
Artikkelside

forretning

substantiv hokjønn

Opphav

av forrette

Tyding og bruk

  1. offisiell handling
    Døme
    • offentlege forretningar;
    • kyrkjelege forretningar
  2. særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
    Døme
    • snakke forretningar;
    • vere ute i forretningar;
    • ei risikabel forretning
  3. kjøp eller sal som syssel;
    einskild handel eller pengetransaksjon
    Døme
    • gjere god forretning på noko;
    • drive med forretningar;
    • gjere forretningar med nokon
  4. føretak, verksemd med kjøp og sal;
    handelshus, butikk
    Døme
    • drive ei forretning;
    • luksuriøse forretningar;
    • eige ei forretning;
    • gå i forretningar

Faste uttrykk

  • gjere forretning på
    tene gode pengar på
    • gjere forretning på skipsfart
Artikkelside