Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forferde

forferda

verb

Opphav

av lågtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet samanheng med fare (

Tyding og bruk

skremme, støkkje, skake opp, sjokkere

Døme

bli forferda over vanstellet

forfærd

adjektiv

Opphav

av for- ( og fare (; jamfør forferde

Tyding og bruk

Døme

bli forfærd over noko

brukt som adverb
- stire forfærd

ryste

rysta

verb

Tyding og bruk

skremme opp;

forferde, sjokkere

Døme

nyhenda rysta heile nabolaget;
hendinga rysta dei i grunnvollene;
dei vil berre ryste og provosere

brukt som adjektiv:
- han var djupt rysta over hendinga