Avansert søk

303 treff

Nynorskordboka 303 oppslagsord

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

treningstime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

time (1, 1) som er sett av til trening
Døme
  • han har som regel tre eller fire treningstimar i veka

whist

substantiv hankjønn

Uttale

vist

Opphav

frå engelsk, truleg av whisk ‘feie, sope (inn stikk)'

Tyding og bruk

eit slags kortspel, oftast for fire personar
Døme
  • spele whist;
  • eit parti whist

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire eller slepe noko med;
  2. ramme til å vinde (2, 1) noko opp på;

femmarfotball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fotballkamp med målvakt og fire utespelarar på kvart lag;
Døme
  • i femmarfotballen får spelarane vere oftare med i spelet

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

  1. firkantformasjon av bygningar
  2. kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

krabbe 2

krabba

verb

Opphav

samanheng med krabbe (1

Tyding og bruk

  1. gå på fire;
    Døme
    • krabbe omkring på golvet;
    • krabbe seg framover
  2. gripe kring seg med armane;

Faste uttrykk

  • krabbe til køys
    leggje seg