Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 464 oppslagsord

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • rapartisten likar å finne opp nye ord;
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

finne 1, finlendar, finlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Finland

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med latin pinna ‘fjør, veng’

Tyding og bruk

  1. symje- og styrelem hos fisk og kval
  2. kvart av fleire småblad på finna blad

finn 2, finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg same opphav som finne (2

Tyding og bruk

finne 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt firnerni fleirtal ‘villhei’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

Døme
  • flakke i fjell og finne

rim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rím; frå fransk

Tyding og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Døme
    • rim og regler
  2. lydleg samsvar mellom to eller fleire ord
    Døme
    • diktet går på rim
  3. Døme
    • finne eit rim på ‘våren’
  4. samsvar, samanheng
    Døme
    • det er ikkje rim i det du seier

Faste uttrykk

replikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. i forsking: gjentaking av ei undersøking for å finne ut om funn frå tidlegare studiar let seg gjenskape
  2. prosess der DNA i kromosom reproduserer seg sjølv før cella deler seg

resignere 1

resignera

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

frå latin ‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resignera

Tyding og bruk

finne seg i, gje opp, gje avkall på;
jamfør resignert
Døme
  • ho resignerte til slutt

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

frå engelsk, av retrieve ‘finne att, apportere’

Tyding og bruk

samnemning for ein del apporterande hunderasar, til dømes golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere

resignering 1

substantiv hokjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

det å gje opp, finne seg i lagnaden;