Avansert søk

386 treff

Nynorskordboka 386 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

fore 1, fóre 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fórene hans
  2. Døme
    • fórer etter rev
  3. (økonomisk) evne;
    Døme
    • slikt er ikkje fattigmanns fóre

treffsikkerheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å treffe eller oppnå det ein har til hensikt;
Døme
  • skyttaren har høg treffsikkerheit;
  • testen har 90 prosent treffsikkerheit

trekkpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

trekkraft, trekk-kraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

styrke eller evne til å flytte eller hale noko framover;
Døme
  • bilen har god trekkraft på alle hjul

stadsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans eller evne til å kjenne seg att eller leite seg fram på ein stad
Døme
  • mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill

tensid

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tensjon

Tyding og bruk

stoff i såpe og liknande med evne til å løyse opp skit i vatn

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
    • brukt som adverb:
      • han såg seg tenksamt rundt i rommet
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar

tenkjeevne, tenkeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å resonnere og tenkje etter;
mental kapasitet
Døme
  • ha ei utvikla tenkjeevne