Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

eruptiv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin erumpere ‘bryte ut’

Tyding og bruk

bergart som er laga ved erupsjon (1)
Døme
  • eruptiva i Lofoten
Artikkelside

eruptiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er laga ved erupsjon (1)
    Døme
    • eruptiv vulkan
  2. som er kjenneteikna av plutselege og veldige utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande;
    Døme
    • ha ein eruptiv natur;
    • eruptive kjensler

Faste uttrykk

  • eruptiv bergart
    bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna
Artikkelside

granitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk granito ‘korna’, av latin granum ‘korn’; jamfør granat

Tyding og bruk

hard, eruptiv, kornete bergart av kvarts, feltspat og glimmer
Døme
  • stø som granitt

Faste uttrykk

  • kvit granitt
    prydstein av trondhjemitt
Artikkelside

eruptiv bergart

Tyding og bruk

bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna;
Sjå: eruptiv
Artikkelside

gabbro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; etter namnet på byen Gabbro i Italia

Tyding og bruk

eruptiv, grovkorna djupbergart
Artikkelside