Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
elev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
élever
‘oppsede’
Tyding og bruk
person som får undervisning
Døme
kvar elev skal prøvast i minst eitt fag
;
lærarar og elevar
disippel
Døme
han var ein elev av Picasso
Artikkelside
lærling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Lehrling
, opphavleg ‘elev’
;
jamfør
lære
(
3
III)
Tyding og bruk
person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
som etterledd i ord som
handverkslærling
konditorlærling
murarlærling
Artikkelside
karakterbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bok der
karakterane
til ein elev blir førte inn
Døme
ho grudde seg til å syne fram karakterboka
Artikkelside
bortebuar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elev, student som ikkje bur hos foreldra under studia
Artikkelside
elevarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid utført av ein
elev
Døme
elevarbeida vart viste fram i biblioteket
Artikkelside
medelev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elev som ein går i same klasse som
Artikkelside
hospitere
hospitera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
hospitari
‘ta inn (ein stad) som gjest’
Tyding og bruk
vere med i undervisninga berre i somme timar
eller
fag utan å vere fast elev
Artikkelside
hospitant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
hospitere
Tyding og bruk
elev som
hospiterer
Døme
han var hospitant i song ved konservatoriet
Artikkelside
befalselev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elev ved ein
befalsskule
Artikkelside
fadder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
(
ge
)
vadder
(
e
)
;
frå
latin
compater
‘(åndeleg) medfader’
Tyding og bruk
person som er vitne ved dåp
;
dåpsvitne
Døme
dei har spurt henne om å vere fadder til barnet
;
foreldre og fadrar
person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
Døme
kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder
;
ho er fadder for den nytilsette
;
dei nye studentane får tildelt ein fadder
Faste uttrykk
stå fadder for
vere fadder ved dåpen
eg stod fadder for nevøen min
vere med på å få fram
han stod fadder for den nye lova
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100