Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ekvilibrist

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk équilibre ‘jamvekt’

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: person som er (teknisk) dyktig til å gjennomføre ein vanskeleg prestasjon
    Døme
    • ho fekk bruk for evnene sine som politisk ekvilibrist

balansekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: person med evne til å balansere motsetningar
    Døme
    • diplomaten får testa sine evner som balansekunstnar;
    • forfattaren er ein balansekunstnar når det gjeld å skildre glede og sorg

ekvi-

prefiks

Opphav

av latin aequus ‘lik, jamn’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer likskap;