Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

dys

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dys

Tyding og bruk

  1. lita steinrøys
  2. gravkammer frå steinalderen
Artikkelside

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned
Artikkelside

dyspepsi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pepsis ‘fordøying’; jamfør dys-

Tyding og bruk

dårleg fordøying
Artikkelside

dysleksi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og lexis ‘tale’; jamfør dys-

Tyding og bruk

lese- og skrivevanskar
Døme
  • han hadde dysleksi og sleit på skulen
Artikkelside

dysmenoré, dysmenore

substantiv hankjønn

Uttale

dysmenoreˊ

Opphav

av gresk dys-, men ‘månad’, og rhein ‘flyte’; jamfør dys-

Tyding og bruk

smertefull menstruasjon
Artikkelside

dysfunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dys-

Tyding og bruk

nedsett eller forstyrra funksjon (1)
Døme
  • ha ein nevrologisk dysfunksjon
Artikkelside

dysenteri

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og enteron ‘tarm’; jamfør dys-

Tyding og bruk

tarmsjukdom med blodig avføring
Døme
  • bli smitta av dysenteri
Artikkelside

dos 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør svensk dös ‘høystakk, gravhaug’; samanheng med dys

Tyding og bruk

Artikkelside

dyspne, dyspné

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-

Tyding og bruk

vanskar med å puste;
Artikkelside

dysfasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og fanai ‘seie, tale’

Tyding og bruk

sjukdom eller skade i hjernen som gjev språkvanskar;
lettare grad av afasi
Artikkelside