Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dyrlege, dyrlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme

ta hunden med til dyrlegen for ein sjekk

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av veterinarius; jamfør veterinær (

Tyding og bruk

person med eksamen i veterinærvitskap og med offentleg løyve til å gje legehjelp til sjuke dyr;