Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

dykke

dykka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som dukke

Tyding og bruk

la seg søkkje ned under vassflata, særleg for å gjere noko under vatn;
Døme
  • dykke etter skipsvrak;
  • det vart dykka i hamna

Faste uttrykk

  • dykke ned i
    fordjupe seg i
    • han dykka ned i slektshistoria si

stagedive

stagediva

verb

Uttale

steiˊdsjdaive

Opphav

frå engelsk stage dive ‘scene dykke’

Tyding og bruk

kaste seg frå scena ut over tilhøyrarane på ein (rocke)konsert, og bli boren på hendene til tilhøyrarane;
gjere eit scenestup

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

dykke ned i

Tyding og bruk

fordjupe seg i;
Sjå: dykke
Døme
  • han dykka ned i slektshistoria si

havdjup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hav (1

Tyding og bruk

djup stad i havet
Døme
  • dykke på store havdjup

dykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trengje ned og opphalde seg under vatn;
det å dykke
Døme
  • ho har dykking som hobby

dykkert

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av dykke

Tyding og bruk

spikar med lite hovud til å slå heilt inn i treet

dykkand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

and (2, 1) som finn mat ved å dykke og symje under vatnet;
til skilnad frå fiskand og grasand
Døme
  • toppand, kvinand og ærfugl høyrer til dykkendene

dykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dykke

Tyding og bruk

  1. det å dykke;
    Døme
    • eit dykk ned til 50 meters djup
  2. i overført tyding: kort undersøking
    Døme
    • gjere eit dykk i arkivet

klokkeløp, klokkelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid frå eit lag med dykkarar (1 går om bord i ei dykkarklokke, til dei er ute att etter eit gjennomført dykk (1)
Døme
  • dykke med lange klokkeløp