Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
    Døme
    • publikum får høyre fleire kjende duettar
  2. song komponert eller sunge av to
    Døme
    • syngje duett
Artikkelside

primo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av primo (2

Tyding og bruk

  1. førstestemme (i duett)
  2. diskant (2) i firhendig klaverspel
Artikkelside

duo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; frå latin ‘to’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikarar;
    Døme
    • han spelar duo med ein trommeslagar
  2. gruppe av to songarar eller musikarar
    Døme
    • publikum elskar denne duoen
  3. to personar som opererer saman;
    Døme
    • duoen i midtforsvaret
Artikkelside