Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
646 treff
Nynorskordboka
646
oppslagsord
da
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
,
då
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjedde på eit tidlegare tidspunkt
;
på den tida (i fortida) som
Døme
da morgonen kom, regna det
;
den dagen da han kom, var vi ikkje heime
;
da han ikkje kom tilbake frå fjelltur, vart vi redde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
sidan,
ettersom
Døme
da eg er sjuk, kan eg ikkje kome
;
da det ikkje regnar, kan vi gå tur
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 7)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
snødag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
dei første snødagane i år førte til glatte vegar
;
på dei beste snødagane er det mange i skitrekket
Artikkelside
på ein snurr
Tyding og bruk
lett påverka av alkohol
;
ikkje edru
;
Sjå:
snurr
Døme
dei var tydeleg på ein snurr da dei kom
Artikkelside
snøløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snøsmelting
tid om våren da snøen smelter
Artikkelside
snurr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snurre
Tyding og bruk
snurrande, roterande rørsle
Døme
bilen fekk ein snurr på glattisen
spiralforma bolle
som etterledd i ord som
kanelsnurr
pizzasnurr
Faste uttrykk
på ein snurr
lett påverka av alkohol
;
ikkje edru
dei var tydeleg på ein snurr da dei kom
på snurr
på snei
Artikkelside
få taum/taumane
Tyding og bruk
få råderom
;
Sjå:
taum
Døme
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
Artikkelside
spinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spinne
Tyding og bruk
nett av fine trådar
;
jamfør
edderkoppspinn
(1)
Døme
spinn av edderkoppar
i
overført tyding
: samanfiltra system av hendingar, førestillingar
eller liknande
Døme
eit spinn av flokete tanker
som etterledd i ord som
hjernespinn
oppspinn
tankespinn
Faste uttrykk
gå i spinn
kome ut av kontroll
;
miste fatninga
tenk om datasystema går i spinn
;
han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
i spinn
i roterande rørsle
bilen kom i spinn i ein krapp sving
;
flyet kom i spinn
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
1
2
3
…
65
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
65
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100