Nynorskordboka
skeise 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei skeise | skeisa | skeiser | skeisene |
Opphav
gjennom engelsk skates fleirtal; frå nederlandsk schaatsTyding og bruk
kvar av to støvlar med kvass mei som ein da kan gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark);
Døme
- gå på skeiser
- som etterledd i ord som
- lengdeløpsskeise
- rulleskeise