Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

døn, dønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dynr; samanheng med dun ( og dynje

Tyding og bruk

sterk, hol lyd med kraftig gjenlyd;

Døme

høyre dønet frå tora

dønn 2

adverb

Opphav

av engelsk done ‘avgjord’, partisipp perfektum av do ‘gjere’

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt (, fullstendig

Døme

det er dønn umogleg;
slå seg dønn i hel

dønne

dønna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dynja; av døn

Tyding og bruk

dundre (, larme, drønne

Døme

skredet dønna;
rope så det dønnar