Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk, av latin colligere ‘samle’; same opphav som kveil

Tyding og bruk

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk quile; jamfør coil

Tyding og bruk

rull av tau, slange, snøre eller liknande
Døme
  • tauet låg i ein kveil