Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
breke
,
brekte
breka, brekta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
sauene breker
;
ei lita geit brekte oppe i lia
Artikkelside
brekke
2
II
brekka
verb
Vis bøying
Opphav
samangliding av
lågtysk
breken
og
bräken
Tyding og bruk
få til å knekke med å bøye, trykkje
eller liknande
;
bryte
(1)
Døme
brekke av ei lita grein
;
ho brekte nakken på fisken
knekke
(
1
I
, 1)
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
skistaven brekte
;
leppestiften var brekt
arbeide ut layouten i ei trykksak
Døme
dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
endre ein farge med å blande han med ein annan farge
Døme
brekke fargen mot gult
Faste uttrykk
brekke om
i typografi: ordne ein
sats
i spalter og sider
brekke seg
kaste opp
;
spy
(
2
II)
ho brekte seg av lukta
Artikkelside
brekke seg
Tyding og bruk
kaste opp
;
spy
(
2
II
, 1)
;
Sjå:
brekke
Døme
ho brekte seg av lukta
Artikkelside