Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bonitet

substantiv hankjønn

Uttale

boniteˊt

Opphav

gjennom tysk; frå latin bonitas ‘godleik’ av bonus ‘god’

Tyding og bruk

kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
jord eller skog med ein viss kvalitet

bonitere

bonitera

verb

Uttale

boniteˊre

Opphav

Tyding og bruk

verdsetje boniteten av jordbotn eller skog