Nynorskordboka
bonitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bonitet | boniteten | bonitetar | bonitetane |
Uttale
boniteˊtOpphav
gjennom tysk; frå latin bonitas ‘godleik’ av bonus ‘god’Tyding og bruk
- kvalitetsnivå, særleg av jord som vekseplass for nytteplanter
- jord eller skog med ein viss kvalitet