Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
bikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bikke
;
vipp
(
2
II)
Faste uttrykk
på bikken
i ferd med å
bikke
(2)
bussen vart hengande på bikken
i ein situasjon som kan ende godt eller dårleg
forballkampen stod på bikken
Artikkelside
bikke
bikka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bikkja
‘få til å falle, velte’
Tyding og bruk
få til å
vippe
(
3
III
, 1)
;
halle på noko
;
velte noko over ende
Døme
bikke på koppen
;
bikke lasset av vogna
falle over ende
;
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 1)
Døme
steinen ligg og bikkar ytst på kanten
;
steinen står på kant og kan lett bikke over
passere
Døme
folketalet i tettstaden bikkar 15 000
;
ho har bikka 50 år
Faste uttrykk
bikke over
bli for mykje
sjokket får det til å bikke over for henne
bikke over i
endre seg til
filmen bikkar aldri over i det spekulative
Artikkelside
på bikken
Tyding og bruk
Sjå:
bikk
i ferd med å
bikke
(2)
Døme
bussen vart hengande på bikken
i ein situasjon som kan ende godt eller dårleg
Døme
forballkampen stod på bikken
Artikkelside