Avansert søk

632 treff

Nynorskordboka 632 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

utagere

utagera

verb

Tyding og bruk

opptre utan hemningar, ofte ustyrleg og aggressivt;
utløyse indre harme, konflikt eller liknande
Døme
  • kvinna utagerte mot politiet;
  • ha behov for å utagere
  • brukt som adjektiv:
    • utagerande barn;
    • takle utagerande åtferd

uskuldsrein, uskyldsrein

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vere heilt uskuldsrein i saka;
  • framstå som eit uskuldsreint barn

uskuldig, uskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan skuld (1), skuldlaus
    Døme
    • bli kjend uskuldig i ranet;
    • åtaket ramma uskuldige menneske
    • brukt som adverb:
      • bli uskuldig dømd
  2. moralsk rein;
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • sjå på nokon med eit uskuldig blikk
  3. Døme
    • ein uskuldig spøk;
    • ei uskuldig liding

barnemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk som er særmerkt for barn (særleg før dei har lært å tale heilt rett)

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vi ventar til alle er komne;
    • eg har venta ganske lenge no
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa;
    • gjestene sat i sofaen;
    • ho vart sitjande når dei andre gjekk;
    • nei, no har eg sete her i heile dag
  2. setje seg
    Døme
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Døme
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Døme
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Døme
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    1. sitje inne med, ha
    2. tvihalde på noko
    3. få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

valdsutsett

adjektiv

Tyding og bruk

som er vorten utsett for vald (1;
som er eit valdsoffer
Døme
  • dei hjelper valdsutsette barn