Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

avvisar

substantiv hankjønn

Opphav

av avvise

Tyding og bruk

sperring som er stilt opp for at ein skal gå eller køyre utanom
Døme
  • på grunn av faren for takras var det avvisarar på fortauet

avvise

avvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte tilgjenge
    Døme
    • restauranten måtte avvise fleire gjester;
    • bli avvist i døra
  2. seie nei til;
    Døme
    • avvise eit krav;
    • retten avviste saka;
    • kroppen avviste den nye nyra
  3. vise attende;
    Døme
    • avvise ei skulding;
    • avvise nokon med forakt;
    • kjenne seg avvist

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin nihil ‘ikkje noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som avviser alle verdiar og normer og framhevar det meiningslause i tilværet
  2. i tsartida i Russland: revolusjonær, anarkistisk rørsle
  3. totalt avvisande haldning til ei sak eller ein idé
    Døme
    • jordbrukspolitikken til partiet er rein nihilisme

agnostisisme

substantiv hankjønn

Uttale

agnostisisˊme

Opphav

frå engelsk; jamfør agnostikar

Tyding og bruk

lære, syn som avviser at mennesket kan vite noko om det som ligg utanfor sanseverda, til dømes om Gud finst

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Tyding og bruk

  1. brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser eller protesterer mot noko
    Døme
    • nei takk!
    • nei, det er ikkje sant;
    • nei, det vil eg ikkje;
    • kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
  2. brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar, eller som motseiing av noko føregåande
    Døme
    • nei, da var det betre før i tida;
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Døme
    • nei nei, da får vi berre gje opp
  4. brukt i påminning
    Døme
    • nei, no er det på tide å dra
  5. brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
    Døme
    • dette går ikkje rette vegen, nei
  6. brukt i utrop og kjensleutbrot
    Døme
    • nei så menn om eg vil!
    • nei, kor fin ho er!
    • nei og nei, det var da trist!

kvekar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Tyding og bruk

medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
  • kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset

klimafornektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som avviser at klimaendringar skjer og at dei er menneskeskapte

forlikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som verkar godt saman eller som ikkje avviser kvarandre;
    samsvarande, høveleg
    Døme
    • forlikeleg blod;
    • organa til donoren må vere forlikelege med mottakaren
  2. som er i stand til å bli samd og leva i fred og harmoni;
    Døme
    • eit forlikeleg menneske;
    • ha eit forlikeleg vesen