Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ansiennitet

substantiv hankjønn

Uttale

ansieniteˊt

Opphav

av fransk ancien ‘gammal’

Tyding og bruk

(rett, føremon som følgjer av) tenestetid i eit arbeid

Døme

ha ti års ansiennitet

Artikkelside

tenesteansiennitet, tenestansiennitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ansiennitet som har påverknad på løn, pensjon og liknande

Døme

to års tenesteansiennitet gjev opprykk;
få godskrive tenesteansiennitet for omsorgsarbeid

Artikkelside

lønsansiennitet, lønnsansiennitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ansiennitet som blir rekna ut på bakgrunn av tidlegare relevant yrkeserfaring, utdanning og realkompetanse når løna til ein tilsett skal fastsetjast

Artikkelside

lønssats, lønnssats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsett storleik på løn, avhengig av blant anna kvalifikasjonar, ansiennitet og arbeidsområde

Artikkelside

begynnarløn, begynnarlønn

substantiv hokjønn

Opphav

av begynnar

Tyding og bruk

løn (, 3) ein får når ein byrjar i ei stilling og ikkje har tent opp ansiennitet;

byrjarløn

Artikkelside

byrjarløn, byrjarlønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn (, 3) ein får når ein byrjar i ei stilling og ikkje har tent opp ansiennitet;

begynnarløn

Artikkelside

ansiennitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prinsipp (1) om å følgje ansiennitet

Døme

følgje ansiennitetsprinsipp når bedrifta må nedbemanne

Artikkelside

eldstemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgast alder;

person med lengst ansiennitet;

nestor

Døme

eldstemann på laget

Artikkelside