Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

verb

Opphav

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (

Tyding og bruk

lage til;

drive (på) med;

verke (for), arbeide (for)

Døme

det ættene yrkte i tusen år;
yrkje for ei sak

yrk 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (

Tyding og bruk

yrke (, vyrke (

Døme

dei dreiv på både yrk og helg

yrke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrk (

Tyding og bruk

yrkedag, vyrke (, yrk (

Døme

helg og yrke

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;

profesjon, leveveg

Døme

ho hadde eit interessant yrke;
han var lærar av yrke;
lære seg eit yrke