Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tryllering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ring ein kan trylle (2) med
  2. magisk krets;

trylle bort

Tyding og bruk

få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust;
Sjå: trylle
Døme
  • magikaren trylla bort kaninen;
  • nok ein gong har han trylla bort pengane sine

trylle fram

Tyding og bruk

skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte;
Sjå: trylle
Døme
  • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
  • trylle fram eit lommetørkle

tryllestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stav brukt til å trylle (2) med;
stav brukt av tryllekunstnar

tryllemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. middel til å trylle (2) med
  2. metode som skal gjere underverk
    Døme
    • det finst ikkje noko tryllemiddel mot dette

tryllemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å trylle (2)
Døme
  • tryllemakta til ein amulett

trylleformular

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trylleformularet ‘abrakadabra’

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle

tryllande

adjektiv

Opphav

av trylle

Tyding og bruk

Døme
  • syngje tryllande vakkert

stampe opp av jorda

Tyding og bruk

trylle noko fram av inkje;
Sjå: stampe