Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

truen

adjektiv

Opphav

av tru ( og tru (; jamfør trugen

Tyding og bruk

trufast, tru (2, 1), trugen
Døme
- ein truen tenar;
- vere truen mot nokon
godtruen, naiv (1)
brukt som etterledd i samansetningar: som trur slik som førsteleddet seier
- - godtruen
  - illtruen
  - lettruen
  - mistruen
  - rettruen