Avansert søk

121 treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv

predator

substantiv hankjønn

Uttale

predaˊtor, i fleirtal predaˊtorar eller  predatoˊrar

Opphav

frå latin ‘plyndrar’

Tyding og bruk

organisme som jaktar på, og et, andre organismar;

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor

torshamar, torshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand forma som hamaren til den norrøne guden Tor
Døme
  • ein torshamar frå vikingtida;
  • han hadde ein torshamar om halsen

toregud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mytologi: guddom (1) som ein meiner rår over tore (1
Døme
  • Tor er toreguden i norrøn mytologi;
  • den greske toreguden Zevs

tore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’

Tyding og bruk

lyd som kjem av rask utviding av lufta når det er lyn
Døme
  • lyn og tore;
  • tora rullar

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i fleirtal sivilisaˊtorar eller  sivilisatoˊrar

Tyding og bruk

person som spreier sivilisasjon (1)

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen